Påsken i Ukraina er en spesiell høytid som har stor betydning for det ukrainske folk. Det er en av de helligste og mest betydningsfulle kristne høytidene i Ukraina.
Ukrainsk påske, som i andre ortodokse land, feires i henhold til den julianske kalenderen. Dette betyr at datoen feiringen finner sted, kan avvike fra vestlig påske, som fastsettes i henhold til den gregorianske kalenderen.
Slik forbereder ukrainere seg til påske
Ukrainerne begynner å forberede seg til påsken noen uker før selve høytiden. Påskeforberedelsene innebærer mer enn bare å tilberede mat og dekorasjoner. De innebærer også viktige religiøse forberedelser og overholdelse av tradisjonelle ritualer.
Den store fasten
Den store fasten, også kjent som fastetiden, er en av de viktigste periodene i den religiøse kalenderen for ortodokse og gresk-katolske kristne i Ukraina. Denne perioden går forut for påskefeiringen og har stor åndelig og religiøs betydning.
Fastetiden varer i omtrent 40 dager, og leder frem til påsken. Denne perioden symboliserer Jesu Kristi 40-dagers faste, og at han var i ørkenen før han begynte sin tjenestegjerning.
Under den store fasten avstår de troende fra kjøtt som et symbol på omvendelse og selvrenselse. I stedet spiser de plantebasert mat og unngår overdådige og tunge måltider.
Den store fasten regnes som en periode med åndelig fornyelse og omvendelse. De troende tilstreber å rense sin sjel og forberede sitt hjerte til påskefeiringen, dagen til minne om Kristi oppstandelse.
Den siste uken før påske, overholder de troende den strengeste fasten. De siste 3 dagene før påske har spesiell betydning, da troende hengir seg til bønn og omvendelse og forbereder seg på Kristi oppstandelse.
Palmesøndag
Palmesøndag, også kjent i Ukraina som pilesøndag, feires søndagen før påske til minne om Jesu Kristi ankomst til Jerusalem. Denne dagen ble Jesus møtt med palmegrener og jubel da han kom inn i byen. Den minner også om Jesu renselse av tempelet, en hendelse som symboliserer betydningen av åndelig renhet og hengivenhet.
På palmesøndag holdes det spesielle gudstjenester i kirkene, der de troende bærer pilegrener som symboliserer seier og nytt liv. Disse grenene blir innviet, og etter gudstjenesten tar folk dem med seg hjem, hvor de tjener som symboler på velsignelse og beskyttelse mot ulykke.
I tillegg til gudstjenester regnes palmesøndag også som en tid for samvær med familie og venner.
“Ren torsdag”
Skjærtorsdag, også kjent som “ren torsdag”, er en av de sentrale dagene i Den hellige uke i den kristne kalenderen, forut for påske. Denne dagen har spesiell åndelig betydning og er forbundet med minnet om Jesu Kristi siste måltid med sine disipler.
På denne dagen holdes en spesiell gudstjeneste der de troende minnes hendelsene under det siste måltid, da Jesus Kristus innstiftet den hellige nadverden og viste tjenestegjerningen ved å vaske sine disiplers føtter. Dette ritualet symboliserer ydmykhet og tjeneste, der presten vasker de trofastes føtter for å eksemplifisere Kristi lære.
Skjærtorsdag kjennetegnes også ved at de troende forbereder seg til påskefeiringen. Det er en tid for omvendelse, bønn og renselse av sjelen før den viktigste kristne høytiden. På denne dagen faster de troende og hengir seg til bønn for å styrke sin tro og berede sitt hjerte på Kristi oppstandelse.
Skjærtorsdag er en dag med dyp åndelig refleksjon og å gjøre seg klar til oppstandelsens store fest. Det minner de troende om hvor viktig tjeneste og ydmykhet er, så vel som at indre renselse er nødvendig før man kan oppleve åndelig fornyelse.
Langfredag
Langfredag, som feires kvelden før påske, har dyp åndelig betydning og er rik på symbolikk.
Den viktigste hendelsen som minnes på langfredag, er korsfestelsen av Jesus Kristus og hans påfølgende død for menneskehetens synder. Denne høytiden er en tid med dyp sorg, ettertanke og indre refleksjon forut for det største offer Kristus gjorde for verdens forløsning.
På denne dagen preges gudstjenestene av en alvorlig og dempet atmosfære. De troende reflekterer over Jesu Kristi lidelse, hengir seg til bønn og uttrykker anger fra sine synder. I visse kristne tradisjoner, kan viktige ritualer som korsvandring eller korstilbedelse finne sted.
Langfredag fungerer som en forberedelsesdag til påsken, og tilskynder de troende til å reflektere over Kristi enorme offer og oppleve dybden av hans kjærlighet og barmhjertighet. Denne høytiden er en gripende påminnelse om livets ukrenkelighet, betydningen av tilgivelse og håpet om evig frelse.
Påskeaften
Påskeaften er dagen da de troende forbereder seg til påskefeiringen, den viktigste kristne høytiden som symboliserer Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Denne dagen er preget av forventning, glede og forberedelse til de høytidelige påskeritualene.
Påskeaften er en tid for rengjøring og forberedelse til påskefeiringen. De troende pynter sitt hjem og tilbereder tradisjonelle retter for å feire høytiden hjemme sammen med familien.
På denne dagen holdes høytidelige gudstjenester i kirker, der de troende ber og takker Gud for hans barmhjertighet og velsignelser.
Påskeaften kveld
Natten før påske i Ukraina, er en tid da folk feirer kristendommens viktigste høytid – Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.
Ukrainske kristne markerer påskenatten ved å delta i påskegudstjenester, kjent som vaker. Disse gudstjenestene begynner sent på kvelden og fortsetter til daggry, og kulminerer med innvielsen av påskelyset og andre påskesymboler.
Under påskevakene tennes stearinlys i kirkene, som symboliserer Kristi lys som overvinner mørket og bringer håp til verden.
Etter at påskevaken er avsluttet, drar forsamlingen ofte fra kirken med innviede påskelys, sammen med annen tradisjonell påskemat som paskaer, pølser, egg og andre retter tilberedt til påskefeiringen. Disse gjenstandene anses som hellige og velsignede, og symboliserer gleden over og rikholdigheten av Kristi oppstandelse.
Første påskedag
Etter å ha gått i kirken, kommer familiene sammen til påskefrokost, hvor de nyter de innviede rettene og den tradisjonelle påskematen. Dette festmåltidet er en tid med felles glede og familiesamhold, der man hedrer betydningen av Kristi oppstandelse.
Etter frokost deltar familiene ofte i ritualet “dåp” og “samtale” med helgenene. Dette innebærer å utveksle hilsener og velsignelser mellom alle familiemedlemmer og ønske hverandre en god påske.
I påsken er det vanlig at folk hilser hverandre med ordene “Kristus er oppstanden!” og svaret er: “Sannelig, han er oppstanden!” Denne hilsenen er et uttrykk for glede og tro på Kristi oppstandelse, og symboliserer livets seier over døden.
I påsken er det også vanlig å besøke slektninger og venner for å feire høytiden sammen, dele glede og holde kjære tradisjoner i hevd.
Andre ukrainske påsketradisjoner
Utover tradisjonelle skikker knyttet til dagene som leder frem til påske, omfatter den ukrainske påskefeiringen også tradisjonell mat og dekorasjoner.
Pysanky
Pysanky er tradisjonelle ukrainske utskårne eller malte egg som har en viktig symbolsk betydning i både folkekulturen og de religiøse seremoniene. Disse kunstferdig dekorerte eggene fungerer som symboler, ikke bare på vårens ankomst, men også som legemliggjørelse av tro, håp og nytt liv.
Påskeegg har en dyp symbolikk. De forskjellige ornamenter, geometriske mønstre og plantemotiver som pryder dem, formidler bestemte betydninger forankret i natur, tro og tradisjoner. For eksempel brukes motiver som solen, stjerner, kors og fugler ofte til å symbolisere liv, lys og gjenfødelse.
Å lage pysanky er en intrikat prosess som krever både dyktighet og tålmodighet. Tradisjonelt er pysanky laget ved hjelp av en teknikk som kalles voksresistfarging, der varm voks omhyggelig påføres eggets overflate med et spesialverktøy, slik at det dannes intrikate mønstre. Egget blir deretter farget i forskjellige farger, der voksen tjener som en barriere som forhindrer fargen i å nå visse felter. Etter fargingsprosessen fjernes voksen forsiktig, og avdekker livlige mønstre og farger under.
Å lage pysanky er en verdsatt tradisjon som går i arv gjennom generasjonene. Det har betydelig kulturell og historisk betydning i ukrainsk arv, og spiller en viktig rolle i å bevare nasjonale tradisjoner og identitet.
Krashanky
Krashanky er en annen type ukrainske påskeegg, forskjellig fra pysanky, da de vanligvis er farget i én enkelt farge. Tradisjonelt brukes naturlige farger som rød, gul og grønn, og de kan også ha voksmønstre.
Krashanky har også en dyp symbolsk betydning. Fargen rød kan for eksempel symbolisere Kristi blod eller fornyelsen av livet om våren. Gult representerer ofte sollys, som legemliggjør temaer som tro og håp.
Krashanky er farget med naturlige fargestoffer, som blant annet løkskall, gurkemeie, te, bær eller grønnsaker. Egg kokes sammen med disse naturlige fargestoffene, slik at de kan absorbere ønsket farge.
I moderne tid kan eggeskall farges ved bruk av forskjellige teknikker, med både naturlige og kunstige fargestoffer. De kan inneholde en rekke mønstre, ornamenter eller til og med trykte bilder.
Krashanky, sammen med pysanky, har en betydelig posisjon i ukrainske påsketradisjoner, og gjenspeiler folkets tro, kulturelle verdier og århundrelange historie.
Paska
Paska, det tradisjonelle påskebrødet, har blitt en del av folks liv som et symbol på vekkelse og fellesskap, og er ikke bare en matrett, men også en vesentlig del av kulturarven. Med dyp symbolikk og en rik historie, får påsken nytt liv hvert år som en legemliggjørelse av tro på den guddommelige oppstandelse.
For ukrainere er paska mer enn bare en utsøkt påskedessert. Det er også et viktig symbol på fornyelse og tro. Den runde formen symboliserer livets uendelige syklus, mens dekorasjonene som pryder overflaten, har mønstre og religiøse symboler som tjener som påminnelser om Kristi oppstandelses storhet og triumf.
Det å lage paska er et spesielt ritual i Ukraina, noe som forener familie og samfunn. Det tilberedes av de beste ingrediensene etter gamle oppskrifter, og overfører kunnskap og tradisjoner fra generasjon til generasjon.
Ukrainske påsketradisjoner har dype røtter som går tilbake til antikken og har blitt overlevert gjennom generasjoner i århundrer. For å bevare slike tradisjoner og minner, kan du vurdere å skrive ned dine påsketradisjoner i FamilySearch Minner. På denne måten kan du dokumentere og dele familiens unike skikker og feiringer, slik at fremtidige generasjoner kan verdsette og videreføre dem.
På FamilySearch bryr vi oss om å knytte deg til din familie, og vi tilbyr gratis morsomme oppdagelsesopplevelser og slektshistorietjenester. Hvorfor? Fordi vi verdsetter familier og tror at det å knytte sammen generasjoner kan forbedre vårt liv nå og for evig. Vi er en ideell organisasjon som sponses av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Klikk her for å lære mer om vår tro.
