Slik rydder du denne våren

Rot kan lett bli overveldende i livet. Hva gjør du med alle boksene med gamle leker på loftet? Eller eskene med bestemors familiebilder i kjelleren? Eller hva med det tilsynelatende alltid tilstedeværende rotet på kjøkkenet, badet eller soverommene i hjemmet ditt?

Når den overveldende følelsen kommer, ønsker vi ofte å finne en enkel løsning med de beste måtene å lære å rydde på. Les videre for å oppdage spørsmål du kan stille deg selv om rotet i husholdningen din, ryddemetoder og til og med gratis digitaliseringstjenester for alt rot du måtte trenge å holde oversikt over.

Hva bør du kvitte deg med først?

Noe av det beste å kvitte seg med først når man rydder kan virke ganske enkelt – søppel. Når vi begynner å rydde, innser vi ofte ikke hvor mye vi har liggende som faktisk er søppel.

Når vi blir kvitt søppel, kan ting som kan resirkuleres være det neste. Å begynne i det små og fjerne 50 prosent av rotet er også en fin måte å begynne på. Når vi starter med ett lite område, er det lettere å håndtere andre små områder som etter hvert vil føre til større plass.

Beholde eller kaste den?

Det kan være vanskelig å bestemme seg for når man skal kaste noe. Brukte vi mye penger på gjenstanden? Har den affeksjonsverdi? Var det en gave, eller har vi gode minner knyttet til den? Nedenfor finner du noen spørsmål du kan stille deg selv for å se om du virkelig trenger å beholde noe.

• Er det noe jeg liker godt? Ofte når det gjelder gaver eller lignende ting, beholder vi dem på grunn av skyldfølelse. Hvis du ikke liker den godt, trenger du ikke å beholde den!
• Har den affeksjonsverdi? Vi legger ofte ting med affeksjonsverdi i bokser og ser eller bruker dem egentlig aldri. Vurder å vise gjenstanden på en kreativ måte hjemme eller ta et bilde av gjenstanden, slik at du kan lagre den digitalt og se den på en mer tilgjengelig måte.
• Har jeg mer enn én? For eksempel har vi ofte unødvendig mange sleiver eller kjeler. Det er greit å ha færre.
  

  

• Ville jeg kjøpt den igjen? Hvis du ikke ville det, er det sannsynligvis greit å kvitte seg med den.
• Ville jeg ønske å pakke den ned og flytte med den? Hvis du ikke ville det, trenger du sannsynligvis ikke å beholde den nå.  
• Er denne til ‘bare i tilfelle’? Ting som er til ‘bare i tilfelle’, er vanligvis enkle å erstatte. Du kan til og med prøve å bruke 200-20-metoden beskrevet nedenfor. Hvis du finner ut at du trenger det igjen, kan du erstatte det uten mye anstrengelse. 
• Bruker jeg den egentlig? Det er greit å se på ting gjennom en tidsbegrensning. Hvis du ikke har brukt en ting på et år – eller til og med de siste 90 dagene – trenger du den sannsynligvis ikke. Dette spørsmålet gjelder kanskje ikke for bilder eller gjenstander som brukes i høytider, men det fungerer for de fleste dagligdagse gjenstander.  
  

Kaste det eller gi det bort?

Når vi kvitter oss med noe, trenger vi ikke å kaste det. Du har kanskje hørt ordtaket: “Den enes skrot er en annens skatt.” Dette ordtaket gjelder også rot! Vurder å donere tingene dine – en annen kan kanskje bruke det som opptar plass hos deg.  

Prøv 200-20-metoden

Det fins ikke noe eksakt riktig svar på hvordan man rydder, men mange tips og triks gjør at man lykkes, blant annet den populære 200-20-metoden.

Når du bestemmer deg for å kvitte deg med noe, spør om du kan erstatte det for 200 kroner, og om det tar mindre enn 20 minutter å erstatte. Det virker som et enkelt spørsmål man kan stille seg når man rydder!

Av og til fungerer kanskje ikke denne fremgangsmåten, men noen som har prøvd den, sier at den er 99 prosent idiotsikker. Vi pleier å si til oss selv at vi vil beholde tingene våre bare i tilfelle, men 200-20-metoden lar oss unnslippe den kroken.

Hvordan vet jeg om en gjenstand har slektshistorisk verdi?

Å vite når man skal kvitte seg med slektshistoriske gjenstander, kan være litt vanskeligere. Konkrete svar kommer ikke alltid lett som svar på de tidligere spørsmålene. Men til og med slektshistoriske gjenstander kan lett bli til rot hvis man ikke finner ut hva som er verdt å beholde, og hvordan man får plass til det man beholder.

Nedenfor er det noen gode spørsmål man kan stille seg når man ser på hvordan man rydder, i et slektshistorisk perspektiv:

• Er den uerstattelig? 
• Hvem vil arve den når jeg dør?  
• Ville en digital versjon gjøre samme nytten?
• Er den verdt mye penger? 
• Har den stor affeksjonsverdi?  

Rydd med digitalisering

Det kan oppleves som vanskelig å kaste gamle fotografier, dagbøker, dokumenter og andre lignende minner. Å digitalisere dem er imidlertid ofte det beste alternativet. Hvis du digitaliserer og merker disse gjenstandene, kan de fortsatt være uvurderlige skatter.

Hvis du ikke har enkel tilgang til en skanner, kan du prøve ditt lokale FamilySearch-senter. Noen FamilySearch-sentre har skannere tilgjengelig som publikum kan bruke gratis. Disse sentrene er gode slektshistorieressurser, og de frivillige ved hvert senter kan hjelpe deg gjennom prosessen!

Hva med aviser?

Det kan være vanskelig å spare på gamle aviser fordi trykksverten kan være grisete, og deres ukurante størrelse kan gjøre det tungvint å beholde dem. Du kan prøve å skanne aviser du har spart på, men du kan også undersøke nyttige ressurser som Newspapers.com (tilgjengelig for Australia, Canada, Irland, New Zealand, Panama, Storbritannia og USA) eller nasjonalbiblioteket i ditt land for å se om denne informasjonen allerede er digitalisert.

Etter digitalisering

Noe av det beste du kan gjøre når fotografiene, dokumentene og andre skatter er digitalisert, er å dele dem med FamilySearch Minner, som finnes online og som mobilapp. Der kan du tagge alle relevante personer og gi en kortfattet beskrivelse av bildet. Du kan til og med legge til en historie til bildet med din egen stemme!

La gjenstander med affeksjonsverdi rullere

Noen gjenstander med affeksjonsverdi kan det være for vanskelig å skille seg av med. Prøv å sette dem frem på et godt synlig sted i hjemmet ditt, eller til og med rullere med noen måneders mellomrom. Å dele noen av disse sentimentale tingene med andre familiemedlemmer kan være en god tilnærming. I dette tilfellet kvitter du deg ikke med dem, men deler disse minnene med andre.

Rydd opp slik at noen andre slipper å gjøre det

Realiteten er at etter at vi dør, lurer ofte våre familiemedlemmer på hva de skal gjøre med tingene våre. Du kan til og med selv oppleve å sortere et avdødt familiemedlems eiendeler. Denne prosessen blir mye enklere hvis vi har lært å rydde våre egne eiendeler og holde tingene i god stand.

Yngre generasjoner finner kanskje ikke alltid samme verdi som oss i gamle dokumenter og fotografier. Å holde disse tingene ryddig og tydelig merket vil hjelpe våre barn eller barnebarn å forstå disse minnenes verdi.

Det er også lurt å digitalisere dokumenter som vigselsattester, fødselsattester, dødsattester, krigsopptegnelser og kirkebøker. Hvis du også velger å beholde originalene, er det best å organisere dem i en trygg mappe, slik at dokumentene ikke falmer og forringes.

Skap orden i rotet ditt

Noen ganger er måten å rydde på ganske enkelt å skape orden i rotet, spesielt når det gjelder slektshistorisk rot. Lag et system som fungerer bra for deg, og fortsett å stille spørsmål for å holde orden i tingene dine. Kos deg med ryddeprosessen slik at du kan jobbe med de tingene som betyr mest for deg!