Knytte forbindelser i Herrens hus

Som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er forventningene jeg har til meg selv til tider overveldende. Listen over gjøremål blir stadig lengre, og noen ganger føler jeg at jeg bommer på målet.

Altfor ofte i mitt liv havner tempelet nederst på den listen. Jeg glemmer å planlegge fremover, sette av tid, finne en barnevakt og så videre. Det kan virke som en overveldende oppgave.

Men realiteten er at å dra til tempelet faktisk kan lette vår byrde, ikke gjøre den større. I Herrens hus har vi muligheten til å komme nærmere Kristus, og gjennom ham til familiemedlemmer som har gått bort. I den forbindelsen finner vi fred og fortrøstning.

“I tempelet får vi beskyttelse … Vi opplever Jesu Kristi og vår himmelske Faders rene kjærlighet i rikt monn! Vi føler fred og åndelig trygghet, i motsetning til verdens turbulens.”

Russell M. Nelson, “Herren Jesus Kristus vil komme igjen”, Ensign eller Liahona, november 2024, 121

Evige gaver

“Deres paktsforhold til Gud og Jesus Kristus er et forhold av kjærlighet og tillit der dere har tilgang til en større grad av deres nåde – deres guddommelige hjelp, tildeling av styrke og styrkende kraft.”

Bradley R. Wilcox, “O ungdom av edel fødselsrett”, Ensign eller Liahona, november 2024, 95

Nikki Kelly

Min mann sluttet seg til Kirken da han bare var 19 år og førsteårsstudent på universitetet. Hans beslutning om å omfavne tro var påvirket av mange, men mest dyptgripende av hans mormor, Stevie. Hun tilhørte ikke vår tro, men hun legemliggjorde det å være en hengiven, gudfryktig kvinne. Gjennom sine ord og handlinger innpodet Stevie i min mann verdinormer som kjærlighet, standhaftighet og tillit til Gud.

For noen år siden hadde jeg den ære å utføre tempelarbeidet for henne. Mens jeg utførte hennes innledende arbeid, opplevde jeg noe utenom det vanlige. Jeg følte hennes nærvær så sterkt – en overveldende følelse av hennes glede og anerkjennelse. På den tiden strevde jeg sterkt med fødselsdepresjon, og kjempet mot ensomhet og fortvilelse. Men under denne hellige ordinansen var det som om hun var rett ved siden av meg.

Hennes tilstedeværelse ga meg en dyp følelse av fred og trygghet. Det virket som om hun fortalte meg at jeg kunne finne styrke i tempelet, i min tro og i meg selv. Denne opplevelsen inspirerte meg til å fortsette å vende tilbake til tempelet, selv på de vanskeligste dagene. Hennes kjærlighet og eksempel er evige gaver som bygger bro mellom generasjoner og styrker vår åndelige reise.

Du er ikke alene

“Alle som tilber i tempelet, vil ha Guds kraft og at engler ‘våke[r] over dem’. Hvor mye øker det din selvtillit å vite at du … ikke trenger å møte livet alene? Hvilket mot gir det deg å vite at engler virkelig vil hjelpe deg?”

Russell M. Nelson, “Gled deg over prestedømsnøklenes gave”, Ensign eller Liahona, mai 2024, 121.

Marco Gosewinkel

I mange år har jeg brukt FamilySearch til å finne mine forfedre. Jeg visste at det var forbundet med Jesu Kristi Kirke. Jeg var imidlertid aldri interessert i selve Kirken eller dens læresetninger.

Med tiden begynte jeg å lure på hvorfor medlemmer av Jesu Kristi Kirke søker etter sine forfedre. Jeg lurte på om det var noe om slektshistorie i Mormons bok, så jeg bestilte en på Internett. En dag senere kontaktet misjonærene meg, og vi begynte å møtes regelmessig. Jeg fant ingen hjelp med min slektshistorie i Mormons bok, men jeg fant sannheter og svar.

Før dåpen snakket jeg med misjonspresidenten. Han spurte meg hvorfor jeg driver med slektsforskning. Jeg hadde ikke noe svar på det spørsmålet, men det hadde han: “Fordi dine forfedre ønsker å bli funnet.”

Fire måneder senere fikk jeg anledning til å dra til Frankfurt tempel for første gang og bli døpt på vegne av mine 4 oldefedre. Jeg var nervøs fordi jeg ikke helt visste hva jeg kunne forvente. 

Jeg husker ennå at jeg satt i dåpsrommet og holdt en bønn. Plutselig følte jeg en varme i hjertet, og jeg kunne føle Den hellige ånd sterkt. Jeg fikk en fornemmelse av at mine forfedre var til stede sammen med meg i det øyeblikket. Jeg kommer aldri til å glemme den opplevelsen. 

Stephanie W.

Jeg ble beseglet i tempelet for 20 år siden. Som eneste medlem i min familie følte jeg meg litt alene da jeg gikk inn i beseglingsrommet. Ingen fra min familie var der sammen med meg.

Jeg brukte mange måneder på forhånd for å finne og forberede mange familienavn slik at jeg kunne fungere som stedfortreder for å få utført deres tempelordinanser. Den dagen jeg ble beseglet, kunne jeg føle at de var der sammen med meg da jeg så meg rundt i rommet. Jeg kunne faktisk ikke se dem, men jeg visste at de var der. Jeg kunne føle deres glede og kjærlighet til meg.

Etter beseglingen ga alle der oss en klem og gratulerte oss. Min svigerinne holdt meg tett inntil seg og sa: “Jeg føler dem her også! De elsker deg så høyt.” Hun var et vitne nummer to for meg. Kraften i det vitnesbyrdet har alltid fulgt meg mens jeg fortsetter å finne mine folk på den andre siden.

Vokse nærmere hverandre i tempelet

“Hvis vi regelmessig tjener i Herrens hus og arbeider med flid for å holde de hellige pakter vi inngår der, vil det øke både vårt ønske om og vår evne til å oppleve forandringen i hjertet, makten, sinnet og sjelen som er nødvendig for at vi skal kunne bli mer lik vår Frelser.”

Jorge M. Alvarado, “Omfavn Herrens gave, omvendelse”, Ensign eller Liahona, oktober 2024, 69

R. Peterson

Hver gang det nærmer seg en høytid, tenker jeg på tempelet. I mange år nå har min familie hatt som mål å dra til tempelet sammen når vi har et avbrekk fra våre øvrige ansvarsoppgaver. 

Før vi begynte med denne tradisjonen, krevde det nærmeste tempelet at avtaler ble bestilt flere måneder i forveien. Da vi endelig fikk anledning til å dra, innså vi at vi ville være bortreist og gå glipp av tempelet igjen.

I byen vi skulle til, var det et tempel. Dåpsrommet der krevde ikke at avtaler ble gjort flere måneder i forveien, så foreldrene mine tok med broren min for å utføre dåp der i stedet. Året etter ble broren min med, og året etter ble det en tradisjon.

Selv om disse tempelturene opprinnelig ble til av bekvemmelighetshensyn, utviklet det seg raskt til genuin kjærlighet til tempelet og til våre forfedre. Hver gang vi drar et sted som familie, selv bare på en langhelg, finner vi nærmeste tempel og setter av tid til å dra dit.

Selv om vi ellers kunne ha regnet tempelbesøk som en av “ansvarsoppgavene” vi kunne ta en pause fra mens vi var på ferie, endret det familien vår å prioritere tempelet. Etter hver tur var det en merkbar forskjell i måten vi snakket og handlet på. Vi var snillere mot hverandre, mer tålmodige og mer forståelsesfulle. 

Det å tilbringe ferier sammen med familiemedlemmer fører ikke automatisk til at man kommer nærmere hverandre. Det gjør derimot samværet i tempelet med vår evige familie – både de levende og de avdøde – alltid. 

Finne navn

Hvis du ønsker å ta med familienavn til tempelet, men ikke vet hvordan, har FamilySearch mange ressurser som gjør det lettere å finne navn. Disse koblingene kan være til hjelp:

• Ordinanser som er klare 
• Klargjøre navn
• Sett opp en tempelavtale 
• Finne forfedre i Slektstre som har behov for tempelarbeid