Hvorfor vi trenger slektshistorie nå mer enn noen gang

Å kjenne, nedtegne, bevare og dele vår slektshistorie, kan gi utallige fordeler for enkeltpersoner, familier og hele samfunnet. Slektshistorie er mer enn anetavler, folketellinger og fødselsdatoer – det kan være en kraftig motgift mot negative livserfaringer vi står overfor i dag, og gi oss en sterkere forståelse av hvem vi er, og motivere oss til å styrke våre røtter i generasjoner fremover.

Kjerneidentitet

Å kjenne vår kulturelle bakgrunn og hvor vi kommer fra, kan hjelpe oss å utvikle en sterk følelse av hvem vi egentlig er. Måten vi forholder oss til vår slektshistorie og skaper våre egne fortellinger om oss selv, bidrar til å etablere vår unike, autentiske kjerneidentitet.

Tilknytning

Mennesker ønsker tilknytning, tilhørighet og samhørighet. Forholdene vi danner med andre mennesker, kan være svært holdbare, ikke bare med mennesker i vår nåtid, men også med mennesker i vår fortid og fremtid. Jo mer vi oppdager om vår fortid, jo større tilknytning føler vi til våre forfedre. Når vi nedtegner vår egen historie, åpner vi muligheten for fremtidige generasjoner til å knytte bånd med oss når vi er borte.

I en populær TED-talk med tittelen, Alt du tror du vet om avhengighet er feil, underviser den britiske journalisten Johann Hari at det motsatte av avhengighet ikke er avholdenhet, det er tilknytning. Tilknytning til medlemmer av vår slekt, både fortidens og nåværende, ved å lære deres historie, fyller et medfødt behov i hver enkelt av oss.

Medlidenhet

Å lære historien om våre forfedre, hjelper oss å få en større forståelse av utfordringene de sto overfor, og det inspirerer ofte til større kjærlighet og medfølelse for deres feil og mangler. Denne medfølelsen kan lett overføres til vårt forhold til gjenlevende, i vår familie og med andre. Vi opplever alle vanskeligheter. Å huske dette faktum i sammenheng med andres mangler, gjør oss i stand til å bli bedre ansatte, ledere, ektefeller, foreldre, barn, søsken og mennesker.

Robusthet

Å kjenne vår slektshistorie utvikler robusthet. Når vi lærer om våre forfedres liv, kan vi oppdage mønstre for å overvinne feiltrinn og overleve vanskelige tider. Historiene deres minner oss om at ikke alt i livet vil være enkelt, at skuffelser oppstår og ulikheter finnes, men at vi kan komme oss, seire og finne lykke til tross for vanskeligheter.

Bruce Feiler oppsummerer i en artikkel for New York Times en studie om barns motstandskraft: “Jo mer barn visste om familiens historie, desto sterkere ble deres følelse av kontroll over livet, desto høyere selvtillit og jo mer vellykket trodde de at familiene deres fungerte. [Det] viste seg å være den beste enkeltstående indikatoren på barns emosjonelle helse og lykke.”       

Uselviskhet

William Dade var en prest fra 18-tallet i Yorkshire i England. Selv om han aldri giftet seg og ikke hadde egne barn, fremmet han praksisen med å inkludere så mye informasjon som mulig i sogneregistrene. På grunn av hans innsats, inneholder mange registre fra denne perioden rikelig med informasjon for slektsforskere. Amy Harris, professor i slektshistorie ved Brigham Young University, kaller denne typen uselvisk innsats for genealogisk bevissthet. Det å handle ifølge bevisstheten om og ha ansvarsfølelse overfor våre forfedre, stamfedre og hele den fremtidige menneskeheten, er en handling av uegennyttig uselviskhet.

Evnen til å samarbeide og handle uselvisk er unik for menneskeheten. Harris lærer oss at det er det som gjør det mulig for oss å utnytte “makten til millioner og milliarder”. Å lære vår historie, nedtegne og bevare den, velsigner ikke bare vår beslektede familie, men hele den menneskelige familie.

Egenverd

Når vi fordyper oss i vår egen slektshistorie, ser vi hendelser utspille seg både på global og personlig skala. Vår slektshistorie omfatter mer enn navnene og datoene vi finner i treet vårt. Det handler om hva som gjør oss til den vi er. Det handler om mennesker vi kan skape dype bånd med. Det handler om mennesker som levde og åndet og led og triumferte. Det handler om røtter og grener og blader og hele skoger. Det handler om oss alle.