Hva er en bøkker?

Uansett epoke, har arbeid alltid vært en del av menneskets erfaring. Mange tilbringer mesteparten av dagen på jobben sin. Dette var like sant før som det er i dag. Å lære om våre forfedres yrker, kan gi oss dypere innsikt i deres liv. I dag, la oss lære om bøkkere.

Bøkkernes historie

Bøkkere er håndverkere som lager trefat, tønner, bøtter og andre beholdere av tre. Bøkkeryrket har eksistert i tusenvis av år, og arbeidende bøkkere lager fortsatt trefat for hånd i dag.

Bøkring var avgjørende for å utvide handel og oppdagelser rundt om i verden. Tønner lagret mat og væsker trygt, og de var solide nok til å tåle røff behandling på skip og i karavaner. Den runde formen på tønnene var praktisk for stabling og håndtering. Tønner ble brukt omtrent som pappesker brukes i dag.

Arkeologiske bevis tyder på at bøkkerhåndverket har eksistert siden de gamle egypterne, som laget åpne fartøy av tre og siv. Kelterne, med sine ferdigheter innen arbeid med jern, har fått æren for å legge til metallbøyler i deres produksjon av tønner rundt år 200 f.Kr.

De gamle romerne forbedret senere kunsten og standardiserte størrelser og var de første som brukte tønner i vinfremstilling. Den romerske historikeren Plinius den eldre skrev om tønner i sin bok The Natural History, Book XIV: “I nærheten av Alpene legger de vinen sin i trekar som er holdt sammen av bånd. De kalde vintrene har de til og med ildsteder tent for å beskytte vinen mot virkningene av kulden.”

Bøkkerhåndverket spredte seg over hele middelalderens Europa. Bøkkere var også blant de første menneskene som kom til det amerikanske kontinentet, og tok med seg sine nødvendige ferdigheter for å produsere tønner for lagring av mat og andre viktige gjenstander.

Bøkkere jobbet ofte både på land og sjø. På skip tok de seg av reparasjon og gjenvinning av fat og tønner, en viktig del av skipenes forsyninger. På land jobbet de ofte i bryggerier som produserte kar, fat og tønner. Landsbybøkkere gjorde vanligvis det som kalles “hvit bøkring”. Hvit bøkring består av å lage stavkar med rette eller koniske sider. Denne stilen brukes til å lage husholdningsartikler som spann, bøtter og kagger.

Fordi bøkkere produserte sårt tiltrengte verktøy for lagring og transport av varer, var de godt betalt og høyt ansett i sine lokalsamfunn. Bøkkere var involvert i handelsregulering, standardmål og lokalpolitikk. I det 14. århundre opprettet de et laug i Storbritannia kalt The Worshipful Company of Coopers, som fortsatt er aktivt i dag.

I det 20. århundre ble etterspørselen etter tønner redusert på grunn av oppfinnelsen av metallfat, fraktcontainere og pappesker. I dag brukes tønner mest til aldring av eddik og alkohol. Siden noen alkoholer eldes best i trebeholdere, fortsetter bøkkerhåndverket.

Hva gjør bøkkere?

Tønneproduksjon, eller bøkring, er et yrke som krever store ferdigheter og er både fysisk og mentalt krevende. Bøkkere jobber med spesialiserte verktøy, velger eik av høy kvalitet, jobber med treet, bruker matematikk til å beregne størrelsen og formen på stavene, og bøyer stavene til form. I det 19. århundre lærte bøkkere faget gjennom et lærlingsystem som krevde opptil 7 år for å bli en mester i bøkring.

Historisk sett var hoopers [lærlingene] assistenter til bøkkeren som spesialiserte seg på å montere metallbånd rundt tønnene eller bøttene. Etter hvert tok bøkkerne over rollen, og ble dyktige i både å lage tønnene og montere båndene.

Typer av bøkkere

Det er tre hovedtyper av bøkring: Hvit, tørr og våt.

Hvit bøkring lager bøtter, smørkjerner, kar og husholdningsutstyr. Disse produktene er vanligvis laget av reisende bøkkere.

Tørr bøkring er å lage fat for oppbevaring av tørrvarer, for eksempel mel, tobakk og grønnsaker. Disse fatene er laget for å holde fuktighet ute. En mester i tørr bøkring kunne lage opptil 10 tønner om dagen.

Våt bøkring er den som krever mest ferdighet. Våt bøkring lager fat for å oppbevare væsker, herunder vann, vin, whisky, olje og maling.

Hvordan tønner blir til

Prosessen med å lage en tønne, omfatter å velge eik av høy kvalitet, kløyve treet i staver, tørke veden og høvle stavene til ønsket størrelse og form. Hver stav må måles nøyaktig og kuttes for å gjøre tønnen vanntett.

Etter at treverket er høvlet, dannes stavene i en sirkel inne i metallbåndene. Veden varmes opp for å gjøre den smidig for at de siste båndene kan plasseres på tønnen. Tønner blir ofte “ristet” eller brent, for å filtrere ut urenheter og frigjøre smaken av treet i væsken (vanligvis alkohol). Prosessen tar flere timer å utføre.

Etternavn fra bøkkeryrket

Etternavn er en del av vår identitet og gjenspeiler ofte vår arv, men det var ikke alltid slik. Etter hvert som samfunnene ekspanderte, ble etternavn en måte å skille enkeltpersoner på og ble arvelige.

Noen etternavn stammer fra en persons yrke, for eksempel Cooper [Bøkker]. Hvis etternavnet ditt er Cooper, kan det å kjenne bakgrunnen til navnet ditt gi deg innsikt i dine forfedres liv.

Ordet cooper kommer fra det latinske ordet cuparii, som betyr “tønnemaker”, eller cooper [bøkker]. Navnet er også avledet fra mellomnederlandsk küper, fra kupe, som betyr “tønne”.

I England oppsto yrkesetternavnet i middelalderen som couper. I dag er det et vanlig navn, rangert som nummer 29 i Storbritannia. Det brukes også noen ganger som fornavn.

På grunn av den utbredte tønneproduksjonen, finnes navnet Cooper på mange språk. Et beslektet yrkesetternavn er Hooper, som jobbet med bøkrene for å tilpasse båndene rundt fatene. Her er noen varianter av etternavnene “Cooper” og “Hooper” på forskjellige språk. Se om du kan finne etternavnet ditt.

Har du et yrkesetternavn? Oppdag opprinnelsen til etternavnet ditt med et etternavnsøk.

Finn dine forfedres yrker

Å lære om dine forfedres yrker er ikke bare interessant, men nyttig for å forstå deres liv. Det kan føre til at du legger til navn i slektstreet ditt.

Du kan lære om din families yrker ved hjelp av folketellinger. Noen ganger har fødsels- og dødsattester, passasjerlister, innkallingskort, kataloger og nekrologer også informasjon om hvordan folk tjente til livets opphold.

Du kan finne folketellinger og andre opptegnelser gratis på FamilySearch.org.

Etter hvert som du finner mer informasjon om dine forfedre og deres liv, kan du legge til det du finner i slektstreet ditt. Hvis du ikke har et slektstre ennå, er det best å begynne nå!