Det kan være vanskelig å være vitne til at de vi bryr oss om blir eldre, spesielt når alder fører til sykdom eller psykisk forfall. En vanlig sykdom mange eldre dessverre er utsatt for, er demens. Fordi demens er en progressiv sykdom, endres tilstanden til den som lider av det hele tiden. Denne kontinuerlige endringen kan gjøre det vanskelig å vite hva du skal si til, eller hvordan du skal samhandle med din kjære. Hvis du er på utkikk etter litt veiledning, er det noen nyttige tips her om hvordan du snakker med en som har demens.
Kommunikasjonsteknikker til bruk i samtaler med en som har demens
Hver person med demens har ulike behov, og det vil være opp til deg å bruke din beste dømmekraft og vurdere dine kjæres behov i deres unike situasjon.
Husk at demens er en uforutsigbar sykdom, og episoder av demenssymptomer kan oppstå uten noen reell utløser. Det er imidlertid enkelte ting du kan gjøre for å unngå å utløse episoder. Unngå å plassere dine kjære i et ukjent eller overveldende miljø, og gjør det du kan for å lindre smerte eller forvirring de måtte oppleve.
Her er noen generelle råd til hjelp om hva du bør og ikke bør gjøre under samtalen.
Ting å huske på
- Sett av passende tid til besøket. Unngå forhastelse eller stress, et avslappet miljø vil bidra til at samtalen flyter lettere. Det er greit om ting går i et langsommere tempo enn du er vant til.
- Beholde en omsorgsfull og positiv innstilling. Å håndtere egne følelser, kan være vanskelig når noen du bryr deg om gjennomgår en degenerativ sykdom, men dette er en tid da din støtte er mer nødvendig enn noensinne.
- Sitt eller stå i øyehøyde eller lavere med din kjære. Forsøk å ikke stå over dine kjære, da det kan virke truende. Isteden kan du møte dem i øyehøyde eller lavere for å skape et likeverdig, avslappet miljø. Behold øyekontakt.
- Skap et behagelig miljø for samtaler. Fjern alle distraksjoner, som for eksempel TV, musikk eller varsler på telefonen. Distraksjoner vil forringe miljøet for dere begge, og gjøre det spesielt vanskeligere for din kjære å konsentrere seg om samtalen.
- Vær tålmodig og gi din kjære tid til å svare. Det kan ta personer med demens litt lenger tid å svare, så forsøk å unngå å fullføre setningene for dem eller avbryte det de sier.
- Øv på aktiv lytting. Behold øyekontakt, gjenta det din kjære har sagt tilbake til dem, og bruk kroppsspråk for å uttrykke din interesse for hva din kjære sier.
- Snakk i korte, tydelige setninger. Å introdusere for mange forslag på en gang, kan overvelde eller forvirre din kjære. Forsøk isteden å fokusere på ett emne om gangen.
Ting å unngå
- Ikke diskuter eller motsi det din kjære sier, selv om du vet at det er feilaktig. Falske minner, hallusinasjoner, vrangforestillinger og også tidsforskyvning – med oppførsel som om de lever i en tidligere del av livet sitt – er ikke uvanlig for personer med demens. Forsøk på å irettesette dem, kan føre til mer bekymring og forvirring. Omdiriger isteden samtalen.
- Ikke opptre barnslig eller nedlatende. Det vil si å behandle vedkommende som et lite barn som ikke forstår, eller å oppføre seg overlegen eller nedlatende overfor vedkommende. Din kjære forstår kanskje mer enn du tror, og feilaktige antagelser vil til slutt føre til sårede følelser.
- Ikke snakk på vegne av din kjære, spesielt når det gjelder medisinske behov. Gi dem retten til å gi uttrykk for sine egne følelser, spørsmål og bekymringer.
- Ikke bruk høy stemme, med mindre din kjære har nedsatt hørsel. Høyere betyr ikke alltid tydeligere, og å rope gjør deg ikke mer forstått – det kan faktisk gjøre det motsatte! Hvis personen du snakker med har vanskelig for å høre, er det selvfølgelig greit å heve volumet litt.
- Ikke spør din kjære om de husker noe. Å spørre om eller insistere på at en av dine nærmeste husker en tidligere hendelse, kan føre til forvirring og uro.
- Ikke avbryt eller forstyrr. Dette kan føre til at din kjære mister tankerekken, og fullstendig avspore samtalen. Ikke vær redd for stillheten, din tålmodighet vil bli verdsatt.
- Ikke glem at de er til stede i rommet. I en gruppe kan personer med demens ha problemer med å følge med på de mange raske samtalene som svirrer rundt dem. Gjør en innsats for å inkludere din kjære i samtalen, og oppmuntre ham eller henne til å engasjere seg med andre.
Spørsmål og demens
Spørsmål er en viktig del av kommunikasjon, men samtidig kan det å stille for mange spørsmål, være overveldende for noen med demens. Du må kanskje stille noen få spørsmål over flere besøk, istedenfor å forsøke å stille for mange spørsmål i ett og samme besøk.
Hvis du må stille et spørsmål, forsøk å holde det enkelt, og unngå å stille spørsmål som krever gjenkalling av minner. Mye vil avhenge av selve situasjonen og dine kjære. Generelle spørsmål kan være bedre i enkelte situasjoner, og konkrete spørsmål vil være bedre i andre situasjoner. Det viktigste å huske på er å gjøre samtalen så avslappende som mulig for din kjære, og unngå gjenkalling av minner eller henlede oppmerksomheten til det faktum at de ikke husker noe.
Når du stiller spørsmål knyttet til nåtiden, forsøk å unngå åpne spørsmål. Still isteden spørsmål som kan besvares med “ja” eller “nei.” Istedenfor å for eksempel spørre: “Når vil du spise lunsj?”, forsøk å si for eksempel: “Vil du spise lunsj nå?”
En annen strategi er å gi spesifikke alternativer. Noen typer demens gjør det vanskelig for folk å huske de rette ordene på ting, så ved å gi dem spesifikke alternativer, spares de for frustrasjonen over ikke å kunne finne ordene. Bruk for eksempel spørsmål som “Vil du ha en salat eller et smørbrød til lunsj?” eller “Foretrekker du at vinduet er åpent eller lukket?”
Hvordan spørre noen med demens om slektshistorie
Hvis du har spørsmål om slektshistorie til din kjære, unngå å intervjue eller forhøre. Husk at direkte spørsmål kan være foruroligende for en med demens, fordi enkelte med demens er klar over at de ikke husker, og det kan være opprørende. Ikke pirk på detaljer, og begynn ikke en samtale og forvent en lineær beretning. Detaljerte fakta om din kjæres liv finnes ofte i andre kilder – andre slektninger, offisielle opptegnelser, dagbøker, eller til og med kilder som avisutklipp. Rett heller oppmerksomheten på din kjæres følelser og minnene de setter høyest.
Forsøk å unngå direkte spørsmål om et minne. Fortell om dine egne minner for å innlede samtalen, og be din kjære om å fortelle hvis de føler seg komfortable med det. Istedenfor å spørre: “Husker du snøstormen vi hadde julen 2014?”, kan du for eksempel si: “Jeg husker julen da vi var innesnødd og spilte brettspill hele natten. Det var så hyggelig!”
Hvis du stiller et spørsmål, spør generelt istedenfor å spørre om konkrete hendelser eller situasjoner. Det er bedre å spørre: “Har du et favorittminne fra barndommen?” enn å spørre: “Hva het moren din?”
Her er noen emner du kanskje vil forsøke å lære om:
- Favorittminner om andre slektninger, for eksempel foreldre, søsken eller barn
- Hobbyer og interesser
- Favorittbøker, filmer eller TV-programmer
- Favoritt-barndomsminner
- Utfordringer og vanskeligheter i livet deres
- Tradisjoner for høytider, slekten eller religion
- Arbeids- eller yrkeshistorikk
- Utdannelse
- Militærhistorie
- De stolteste prestasjoner
- De viktigste lærdommer de har lært i livet
Legg merke til dine kjæres følelser mens dere mimrer sammen. Gi dem så mye tid som de ønsker eller trenger til å snakke. Men ikke press dem hvis du ser at de blir slitne eller opphisset. Endre tema eller avslutt besøket slik at de kan hvile.
Det kan virke krevende, men arbeidet er verdt det. Å skrive ned slektshistorien til en av dine kjære, kan være nyttig for dere begge. En studie fra 2018 viste faktisk at minnebøker eller bøker med livshistorie har en hel rekke fordeler for pasienter med demens, inkludert forbedring i humør, livskvalitet, kommunikasjon og selvbiografisk minne.
Hvordan hjelpe personer med demens å bevare deres minner
Med litt forberedelse kan du forsikre deg om at din samtale med din kjære om slektshistorie er produktiv, oppbyggende, og, ikke minst, bevart. Her er noen forslag for å hjelpe deg å komme i gang:
- Bruk moderne teknologi til å ta opptak av hva de sier, slik som for eksempel en diktafon, telefonen din eller en videoopptaker. Dette opptaket vil bevare minnet for dere begge. Vurder å laste opp det du spiller inn til FamilySearch Minner for å forsikre deg om at det ikke går tapt.
- Bruk visuelle hjelpemidler som bilder eller videoer for å vekke erindring og veilede samtalen. Snakk sammen om bildene. Unngå spørsmål slik som: “Husker du hvem denne personen er?” fordi det kan føre til bekymring eller forvirring hvis de ikke husker. Fortell isteden om dine egne minner om hendelsen på bildet, eller kommenter det du ser på bildet. Lydtekniske hjelpemidler, slik som musikk fra din kjæres ungdom, kan være tilsvarende nyttig.
- Erkjenn at noen minner kanskje ikke er nøyaktige. Som nevnt tidligere, er det å ha falske minner – eller konfabuleringer, som det kalles på fagspråket – er et kjent symptom på demens. Hvis du har spørsmål om nøyaktigheten av din kjæres minne om en hendelse, kan du forsøke å finne en alternativ beretning å sammenligne den med.
Bevar din kjæres minner på FamilySearch.org
Når du navigerer i innsamlingen av din kjæres minner, kan du vurdere å bevare dem på FamilySearch Minner med en gratis FamilySearch-konto. Å registrere og laste opp minner nå, vil ikke bare være til nytte for dine kjære, omsorgspersoner og familie på utallige måter, men det vil bevare deres minner og arv for kommende generasjoner.
Relaterte artikler
På FamilySearch bryr vi oss om å knytte deg til din familie, og vi tilbyr gratis morsomme oppdagelsesopplevelser og slektshistorietjenester. Hvorfor? Fordi vi verdsetter familier og tror at det å knytte sammen generasjoner kan forbedre vårt liv nå og for evig. Vi er en ideell organisasjon som sponses av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Klikk her for å lære mer om vår tro.
