Gjennom århundrene har Frankrikes regjering og kultur endret seg mange ganger. Disse endringene påvirket ofte føringen av opptegnelser. Den gode nyheten er at historiske endringer i Frankrike noen ganger resulterte i at verdifulle franske slektshistoriske opptegnelser ble laget. Her er noen eksempler på hvordan fransk historie kan ha påvirket opptegnelser om dine forfedre i Frankrike.
Den katolske kirke og kirkebøker
I flere hundre år spilte den romersk-katolske kirke en innflytelsesrik rolle i fransk historie – og i føringen av opptegnelser. Klodvig I, som regnes som grunnlegger av dagens Frankrike, konverterte til katolisismen rundt år 500. Kirken og det franske monarki ga hverandre gjensidig støtte. Den romersk-katolske kirke i Frankrike ble en statskirke.
I 1539 undertegnet kong Frans I Forordningen fra Villers Cotterêts, som påla prestene å føre dåpsregistre. Førti år senere påla en annen lov dem at de også førte vigsels- og begravelsesregistre. Ludvig XIV krevde dessuten at det skulle lages kopier av viktige kirkeopptegnelser fra og med 1667, noe som økte sjansene for at minst ett eksemplar ville overleve i årene som fulgte.
Disse opptegnelsene gjør det nå noen ganger mulig å spore dine franske aner tilbake til 1600-tallet eller til og med til 1500-tallet. De har gjerne med detaljer som hjelper slektsforskere med å rekonstruere slektstrær. Dåpsregisteret inneholder for eksempel vanligvis barnets navn og dåpsdato (vanligvis innen to dager etter fødselen) og foreldrenes navn. Ekteskapsregistre oppga også brudens og brudgommens foreldre og kanskje en avdød ektefelle (for senere ekteskap), og forklarte slektskapsforhold mellom bruder og brudgommer som var i slekt med hverandre. Begravelsesregistrene ga navnet på den gjenlevende ektefellen eller foreldrene til den avdøde.
Lær mer om å finne og bruke franske kirkebøker.
Den franske revolusjon og folkeregistrering
Den franske revolusjon, som begynte i 1789, veltet monarkiet og den katolske kirkes politiske makt. I 1792 overførte en ny lov ansvaret for føringen av viktige offisielle opptegnelser fra sogneprester til nye sivile embeder. Lokale folkeregistreringsfunksjonærer innhentet registre fra lokale kirker og begynte å registrere nye fødsler, vielser og dødsfall. Sogneprester fortsatte å oppbevare registre til bruk i kirken, så fra da av kan du kanskje finne dine franske forfedre i både folkeregistre og kirkebøker.
De tidligste franske folkeregisteropptegnelsene var ikke særlig detaljerte, men med tiden tok de med ganske mange slektshistoriske opplysninger. På fødselsopptegnelser sto barnets navn og kjønn, fødselsdato og -sted, foreldrenes navn (herunder mors pikenavn) og mer. Ekteskapsopptegnelser inneholdt brud og brudgom og deres fødselsinformasjon, detaljer om foreldrene, identiteten til fire vitner og noen ganger mer. I dødsopptegnelser finner man som regel i det minste etterkommernes navn, dødsdato og -sted, alder ved dødsfallet, fødestedet og foreldrenes navn.
Lær mer om fransk folkeregistrering.
Folketellinger og en nasjon i overgang
Frankrike var sene med å gjennomføre landsomfattende folketellinger. Innbyggerne fryktet at det å bli telt ville føre til større skattebyrde og tvungen militærtjeneste. Spredte lokale folketellinger ble holdt på slutten av 1700-tallet, men det som er igjen fra det, er for det meste statistiske data. Napoleon ga ordre om den første fullstendige folketellingen i 1801. Selv om noen folketellinger fulgte, forhindret logistikkproblemer og politiske omveltninger en vellykket landsomfattende folketelling frem til 1836.
Etter 1836 ble folketellinger holdt hvert femte år i Frankrike, med unntak av 1871 (som ble forsinket et år på grunn av den fransk-prøyssiske krigen) og under første og annen verdenskrig. Folketellinger holdes på regionalt nivå (département), så innholdet varierer. Men vanligvis finner man den enkeltes fulle navn (noen ganger med kvinners pikenavn), alder eller fødselsår, yrke, forhold til husstandens overhode og sivilstand. Nasjonalitet, fødested, adresseopplysninger samt mer detaljert sysselsettingsinformasjon kan også være med.
Lær mer om franske folketellinger.
Pariserkommunen og familieregistre
Våren 1871 herjet opptøyer i Paris. Den franske regjeringen under Napoleon III hadde nettopp blitt beseiret i den fransk-prøyssiske (eller fransk-tyske) krigen. Etterkrigsregjeringen var ikke populær i Paris. Byvalgene førte til dannelsen av den opposisjonelle Pariserkommunen. Den 21. mai førte voldelige sammenstøt til at offentlige bygninger ble brent ned, blant annet rådhuset i Paris, der folkeregisteropptegnelsene ble oppbevart. Nesten alle byens folkeregistre ble ødelagt.
Dette voldsomme tapet førte til at de franske myndighetene gjorde familieregistrering til en del av føringen av viktige opptegnelser (i Paris i 1877 og i resten av Frankrike i 1884). Ektepar fikk utdelt et hefte med familieregistrering når de giftet seg, og disse heftene ble tatt med til folkeregisterkontorene så de kunne oppdateres når de fikk barn (eller mistet ett). Heftet fungerte som en sikkerhetskopi av individuelle fødsels- og dødsopptegnelser. Disse heftene ble noen ganger overlevert fra generasjon til generasjon i franske familier.
Mange andre franske slektshistoriske opptegnelser ble til på grunn av historiske hendelser og politiske retningslinjer, blant annet Identitetskort i Paris (1792–1795), pensjonsopptegnelser, militære vernepliktsopptegnelser og lister over stemmeberettigede.
For å lære mer om dine forfedre i Frankrike og livshistoriene deres, kan du utforske franske slektshistoriske opptegnelser gratis på FamilySearch.org.
